frk hjulstad

blogspirit er bais. men her kommer noe pisspreik for gamle dagers skyld...

noen ganger så kommer jeg til å tenke på ting. i går natt etter at jeg hadde spydd ( neida, ta det med ro. dette er ikke nok en sykdomsrapport hvor jeg forteller om hvor synd det er i meg og sånn. til tross for at det er ganske synd i meg. det er nemlig ikke såå kosli å spy i jula. ikke det at der er koslig ellers i året, men det er ekstra kjipt når det er jul. for da skal man liksom kose seg og spise hele tiden. og det er heller ikke noe koselig å kjenne at du må spy fire timer før du gjør det. for da ligger man bare å venter. kjenner hvor det romstrerer i magen å ser for seg de slimete monstrene som rører rundt i ei stor gryte av kokende etsende gørr som tommy i tommy og tigeren ser for seg når han har en rap på gang. man kjenner oppkastet fyller opp magen og stiger sakte men sikkert opp spiserøret sammen med angsten. frykten klumper seg sammen til en hard usannsynlig vondt ball i ryggraden for å så pumpe frykten ut i hele kroppen og gjennom små svettedråper presse seg helt ut gjennom huden. frykten gjennomsyrer alt og renner ned i madrassen for å sette sine spor slik at den kan hjemsøke deg hver natt med dunsen av dens ondskap. frykten er usrtyrlig og uredd. fryktløs. nei, ok! jeg skal kutte ut oppkastpisspreiket og holde meg til saken.)
kom jeg til å tenke på en sak. jeg kom til å tenke på polly pocket. også tenkte jeg ikke mer på den saken.

har jeg ikke nett for tida...

det har tørna for bloggen. vil ikke vise fine bilder engang. tror den dør snart. ønsker meg ny til jul.

har vært lite oppdatering med hva jeg egentlig gjør om dagen. derfor denne storslåtte konkrransen (gjettekonkurranse vel og merke!).
og spørsmålet er som følger: hvor og hva jobber jeg med nå?

den som jeg syns vinner får en overraskelse i posten.

idag var jeg nemlig barnehagetante. hvilket var veldig gøy, men min oppfatning er nå som følger; barnehageunger er vesentlig mer frimodige (frekke) og gira (grusomme) enn sfo-unger. jeg ble blant anna kalt for både tomskalle og "rasshål" og diverse saker mellom der sånn i løpet av dagen.

men de er mye flinkere og mer villig til å forstå nordlending, og sånt blir det pluss i margen for!

å være nordlending blant en skokk med rogalandske unger er som å være en pingvin eller noe blant pelikaner. de synes du er rare. de spør om du snakker dansk eller nynorsk og kan fortelle at moren deres også kommer fra bergen. for å virke enda rarere sa jeg til noen av de rogalandske ungene at jeg trodde på julenissen. det syntes de bare var teit. for det var nemlig barnslig å tro på julenissen. dessuten VISSTE de at han ikke fantes. for like før jullenissen skulle komme i fjor så måtte pappa plutselig ordne noe i garasjen og julenissen hadde helt like reinsdyrstøfler som pappa. og storebroren til kjartan hadde glemt å feste skjegget skikkelig så det ble hengende skeivt etter at han hadde gitt klem til hannah og dessuten var han for tynn til å være julenissen og julenissen hadde ikke kviser. julenissen var bare vanlige folk som kledde seg ut. så en etter en kunne de rogalandske barna, eller pelikanene om du vil, fortelle at egentlig så var bare julenissen gunnar, pappa, morfar, bror eller tante jorunn eller naboen og derfor er julenissen bare på lissom.

hvis jeg kler meg ut som deg er du bare på lissom da?
nå skal ikke jeg påstå at julenissen fins. men kan vi være sikre på at han ikke fins bare fordi det er så mange lissomnisser ute å går? er ikke det en påstand med nokså tynt grunnlag i grunn? men vi er så godt som sikre. like sikker som jeg er sikker på at banankake smaker bais etter å fått det servert tre ganger og hver gang var en like stor skuffelse. negative erfaringer er ofte det som er mest overbevisende og gjeldende selv om det kanskje også har vært noen av de positive. julenissen fins ikke på ordentlig. jeg er ikke flink til å stå på ski. Det er alltid råtten frukt på rema. are ståle kommer alltid for seint. reidun har aldri like sokker på. bowling er skikkelig teit og alle kristne er fjerne og jesus fins i hverfall ikke på ordentlig. og sånn er dere bare enten det er fornuftig eller ikke.

til tross for at de rogalandske barna visste at julenissen ikke fantes visste de ikke så mye mer om jul og julenissen i en stall og og jesusbarnet som fikk røyk i julgave. men de var ganske sikre på at julenissen og jesusbarnet var i slekt. og kanskje er vi litt forvirra vi også. på hvem som er hvem og hva det gjør oss til og plutselig er vi kjempetroverdige som nisser mens det å være som jesus blir litt mer som på lissom. og da blir det ganske lett å være sikker på både det ene og det andre. og nå påstår jeg heller ikke at det er for mange lissomjesuser ute å går. Det er bare det at det er så lett å bli oppgengt i at drakta og maska ser bra ut at man glemmer det som det hele egentlig handler om og sånn og det hele blir så fordømt lite troverdig. og det blir så innmari lett for folk å tro at det virkelig er på lissom også. men det er egentlig gammelt nytt.